La det være sagt. Jeg har flere sider en man kanskje skulle tro. En av disse sidene er at jeg ikke alltid er spesielt begeistret for mennesker. Min kjære kone og jeg har hatt en del diskusjoner på hvordan vi vil at vårt fremtidige liv skal se ut, og jeg har ofte tydd til følgende scenario: Vi bor i et lite koselig hus (90-100 kvadrat) enten inne i en skog, eller helt ute ved havet. Det går bilvei dit men ingen kjører så langt. Naboer finnes,men alle er bortenfor synsfeltet, og viktigere hørselsfeltet. I hagen har vi et lite drivhus hvor jeg prøver å lure Torill til å dyrke Marihuana, bare for å se om vi får det til, i tillegg har Andreas boltreplass for seg og vennene sine i hagen. Dette høres jo greit og fint ut MEN. Den norske stat(eller iallefall noen slemminger) har laget det slik at folk ofte bosetter seg på samme sted, og hus med strandlinje eller egen skog er dyrt, i tillegg har man nerve til å ikke sette opp busstransport fra disse knøttestedene til feks Oslo. Det spørs om ikke min kone og jeg vil krangle litt til.
2 kommentarer:
Eg har lest det, veit at du meiner det, og likar det ikkje :D. Ja til folk, kollektivtilbud, leikekamerater, kort veg til jobb og familie, kulturtilbod osv.
La meg anbefale Nord-Norge. Landsdelen består for det meste av strandlinje og er til dels meget spredt befolket. Man kan til og med få seg sin egen øde øy. Kollektivtrafikken er bare bra i de større byene, så det anbefales å skaffe seg båt. Velkommen skal dere være!
P.S. Du kan godt legge inn en link til hjemmesida mi www.tarald.net eller bloggen min framandkar.wordpress.com
Hilsen din svoger
Tarald
Legg inn en kommentar