Samfunnet- Har jeg funnet løsningen?

Har nettopp knabbet Hildes gamle PC og den er bra nok for et spill som heter Civilization 4. Kort fortalt er dette et spill hvor du styrer et rike fra en enslig bosetter til kolonisering av andre planeter. I dette spillet klarte jeg altså å finne noe bortiomot det perfekte samfunnssystem. Jeg spiller med Romere og samfunnet er kommunistisk, men vi bygger hellige bygg for alle som vil. Hovedtanken religiøst sett er at alle får tro på det de vil, såkalt free religion. I mitt kommunistiske regime har vi byer som er preget av jødedom,kristenom,islam,Hinduisme og Confusianisme. Pga visse omstendigheter med kommunismen og ved byenes produksjon tjener vi fett med penger som vi bruker på religion,kultur,helse og desverre våpen.(Det er det eneste kjipe men spillet er nå engang sånn). La oss da oppsumere:

*Kommunisme

*Free religion

*Masse penger

I Civilization 4 er det iallefall en vinner oppskrift, og jeg avslutter dette innlegget med en kommentar preget at timesvis med spilling og nesten for sen til jobb hver dag: "DØD OVER RUSSERENE, KATHARINA DEN STORE, I WILL GET YOU" Mohahahahahaaaaa

Om å være hypokonder

De siste ukene har ikke vært lette for meg. Det begynte med at jeg ble grådig forkjølet rett før jeg skulle til en ørenesehalsspesialist på sotra. Så kommer jeg dit, han kikker inn i nesa mi og sier følgende: "Du har skeiv nese og er for feit". Nå var det kanskje ikke ordrett sånn han sa det, men jeg mener når du tar 250 kroner for 10 minutters jobb, kan du jo være litt hyggelig. Så der fikk jeg altså henvisning til operasjon på haukeland(for nesa ikke fettet). Er enda overbevist om at den operasjonen kommer til å ta livet av meg. Men så begynte jeg altså å hoste noe så veldig. Helt til jeg brakk meg. Jeg var jo naturligvis overbevist om at dette var KOLS og at jeg derfor hadde bedgrenset tid igjen. Etter å ha skrevet testamentet og sagt ordentlig farvel til Torill og Andreas finner jeg ut at det er bronkitt. Sykemeldt en uke med feber hoste og konstant dødsangst. Når dette legger seg merker jeg kraftig hodepine. Klarer selvfølgelig å overbevise meg selv om at det er svulst og blir igjen enormt nærvøs. I dag er hodepinen borte for det meste men jeg svir noe så veldig i nesa. Må være noe grusomt det også. Det er sannelig ikke lett å være hypokonder!!!

Kjetil Tipset idag: Sliten vinyl

Dette er Taj Mahal, Levende Blues legende. Selv oppdaget jeg ham da jeg så på den ekselente DVD :"Rock and roll circus". Mannen spiller rett og slett den fetetste blues man kan tenke seg.

Wikipedia:"His music blends various sources: blues, reggae, Cajun, gospel, bluegrass, Hawaiian (in fact, Taj lived for many years on the Hawaiian island of Kaua'i), African and Caribbean musical traditions. While keeping true to their roots, he adds his own special touch. He also plays an assortment of musical instruments.
He has received two Grammy Awards in the category Best Contemporary Blues Album, the first in 1997 for Señor Blues, and again in 2000 for Shoutin' In Key."

Taj Mahal ga ut plater langt ut på 2000 tallet og et forundrer meg ikke om han spiller enda. Løyp og kjøyp

Nostalgi på godt og vondt

Det hender en gang i blandt at jeg blir skikkelig lei av folk som er nostalgiske. Det blir ofte så himmelropende patetisk å feks være motstander av all utbygging til fordel for å beholde at det gamle skrapet. Akkurat som dem som lager sanger om gamle bislett. De har jo bygd en mye finere stadion nå. Det har lett for å bli litt sånn:"Alt var mye bedre under krigen".
Men... så har du jo den konstruktive nostalgien. Den som handler om gode minner. Herved starter jeg foreningen for kontsruktiv nostalgi og mot krigen!!!! PS: Under ser man eksempel på noe man kan kalle: Fyllenostalgi, Dårlig smak nostalgi eller "sørennåfikkjegdenpåhjernen igjen"nostalgi.

Drømmehuset

La det være sagt. Jeg har flere sider en man kanskje skulle tro. En av disse sidene er at jeg ikke alltid er spesielt begeistret for mennesker. Min kjære kone og jeg har hatt en del diskusjoner på hvordan vi vil at vårt fremtidige liv skal se ut, og jeg har ofte tydd til følgende scenario: Vi bor i et lite koselig hus (90-100 kvadrat) enten inne i en skog, eller helt ute ved havet. Det går bilvei dit men ingen kjører så langt. Naboer finnes,men alle er bortenfor synsfeltet, og viktigere hørselsfeltet. I hagen har vi et lite drivhus hvor jeg prøver å lure Torill til å dyrke Marihuana, bare for å se om vi får det til, i tillegg har Andreas boltreplass for seg og vennene sine i hagen. Dette høres jo greit og fint ut MEN. Den norske stat(eller iallefall noen slemminger) har laget det slik at folk ofte bosetter seg på samme sted, og hus med strandlinje eller egen skog er dyrt, i tillegg har man nerve til å ikke sette opp busstransport fra disse knøttestedene til feks Oslo. Det spørs om ikke min kone og jeg vil krangle litt til.

Ny Serie: Kjetil tipset!!!!

Jajamen dere. Hermed starter Kjetiltipset. Jeg kommer til å tipse dere om masse ting som kan være flott å sjekke ut på en regnværsdag. Vi begynner i det man kan kalle det finkulturelle hjørnet.

Til høyre her ser du en mann som heter Maurice André. Han spiller (som du også ser) trompet. Da han slo igjennom som klassisk trompetist var det mye tenners gnissel blandt de "etablerte" utøverene og blandt verdens "klassisk musikk presse", fordi Maurice her hadde en egen måte å gjøre ting på. Han tolket stykkene på helt nye måter, ofte til stor irritasjon fra sine kollegaer.

Mange mente han ikke fattet essensen av stykkene, eller at han tok for lett på det. Dette førte igjen til at André ble en hit blandt de mer uetablerte klassiskelskerene, ofte unge mennesker. Det igjen førte til at min far kjøpte seg en plate av Maurice André hvor han spiller Haydn. Dette skjedde en gang på 70 tallet, og omtrent 20,25 år senere fant jeg altså ut om denne fyren. Det som skiller Maurice André fra andre er måten han spiller på. Man kan ikke unngå å bli facinert av innsikten og engasjementet i spillingen. Klarer du å få tilgang på haydns trompetkonserter med André må du for all del IKKE spille vår egen Ole Edvard Antonsen etterpå. Da finner du nemlig ut akkurat hvor mye bedre Maurice er en absolutt ALLE andre.Her spiller han Ave Maria av Bach.

En pinlig innrømmelse

Jeg skal innrømme noe. Det syke er at innrømmelsen ikke består i at jeg ser såpe på tv. Jeg er godt oppdatert på Cæsar bla, og dette legger jeg helt og fult på min arbeidssituasjon; la oss bare si at det blir litt Cæsar der. Innrømmelsen er at jeg faktisk så BRA skuespill på nettop Cæsar. Vanligvis er det jo litt komikveld, men plutselig har de fått så mye penger i tv2 at de ansetter ekte skuespillere. Britt Elisabeth Haagensli er jo med, hun spiller latterlig dårlig, men det store trekkplasteret er Geir Kvarme. Du husker kanskje mannen best fra Fredriksons Fabrikk, da så han sånn ut.

Nå spiller han altså en karakter i Cæsar. La meg fort oppsumere(meget fort). Geir her er nyskilt fra et kvinnfolk som havnet i rullestol etter en ulykke.Det var kjipers for han å skille seg fra henne, så når han hører at hun har bedt hans nye kjæreste om å hjelp henne med å ta repern blir han noe satt ut. Thatst it. Også klarer altså denne mannen å lyse opp stua med fabelaktig skuespill. Det så nesten ekte ut. Sånn har altså Norge blitt. Kapitalismen reduserer kapable skuespillere til å vise seg frem på såpeopera. Ikke rart Geir ser litt mutt ut på bildet her......

Film- Dårlige filmer

Det er ingenting som er så skuffende som dårlige filmer. Jeg skriver dette dagen etter at jeg ble tragisk skuffet over nok en av disse "Yes,endelig lagde de film av den boka, den må jeg bare se" filmene. Etter mye tenking(No smart remarks please) har jeg kommet frem til at dårlig film kan deles inn i tre hovedkategorier:

1.Filmer hvor budskapet er talentløst. Da jeg var i Portugal så vi en film som het "The Punisher", med bla John Travolta. La det være sagt, ikke se denne filmen. Historien var så tynn at dama til Beckham ser ut som Erna solberg (uff) i forhold. Men det mest irriterende var at de presterte å ødelegge filmen med dårlig skuespill( til og med fra Travolta) og ekstremt dårlig regi. De klarte faktisk å skape et hatforhold til helten. Nok om det, budskapet var at siden du drepte dama mi, oppsøker jeg deg i et bryllup, og masakrerer alle gjestene før jeg sleper deg etter en bil og lar deg blø i hjel. Og det er moralen, du skal heie på typen som dreper. Toskete er det. Akkurat den samme kategorien faller "Independence day" inunder.(Tror kanskje aliens kan være litt farlig; Lets kill ´em)

2.Filmer du har enorme forventninger til, som ikke lever opp litt en gang. Jeg så nettopp "Eragon". 500 sider på 100 minutter. Ikke noe dybde,bare action. Det interesante var forøvrig at en av bokas viktigste karakterer ikke var med!!! Etterhvert bestemmer man seg for å drite i hvordan boka var og konse om filmen. Det var dumt gjort, for skuespillerene i Eragon er så dårlige at du nesten skulle ønske at du så Kristian Valens dårligste istedet. Det er forøvrig morsomt med Eragon at mannen som spiller "Brom" faktisk spiller bra, etter som han var håpløs i "Dungeons and dragons". Der er også noe av poenget, D&D er en film med bra historie og dårlige skuespillere. Eragon, som representant for denne kategorien har hverken bra skuespillere eller bra historie. Du blir skuffet selv om du ikke har lest boken.

3. Filmer som prøver å være noe de ikke er. Dette er nesten en kult kategori. Det er fristende å sette opp filmer som "sweetest thing" med bla Christina Applegate her, fordi den prøver å være morsom, men den filmen blir kult istedet ettersom den er så hinsides talentløs. Prøv derimot å se Tarantinos nyeste "Grindhouse\Death Proof". Der har du tidenes skuffelse. Den var klippet dårlig med vilje, de hadde lagt på unaturlig dialog osv.(Vet det skal være exploitation og det der). Det var utrolig trist at en mann som ga oss klassikere som "Kill Bill" henfaller til en skygge av seg selv. Jeg spekulerer i om regisører ofte lar seg prege av det som blir sagt om dem; Altså at Tarantino har lest at han er en "Kult regisør" og dermed prøver å lage kult filmer, istedet for å lage kule filmer, for å si det med en treårings språk.

Til slutt: Ikke se noen av disse filmene, de er elendige. Jeg påstår av hele min sjel at Sweetest thing er den beste av dem(da regner jeg ikke med Kill Bill) og det sier det meste!!!!

Måtte bare legge ut denne. Fra en amerikansk bensinstasjon

Min dissing av de store norske politiske partiene

Fikk bare så enormt lyst til å slenge masse dritt om de politiske partiene jeg overhodet ikke har noe tro på. (merk: dette gjøres på jobb, så hvis språket skranter er det derfor). Ok la oss starte med ytterste høyere(haha)

FRP:Altså, hva kan man si om dette partiet som er positivt. Jeg er IMOT privatisering, jeg er FOR innvandring i stor grad, jeg er IMOT å bruke oljepenger og betaler SKATT med glede. Det som skal sies om FRP er at de er ærlige. De står for den dritten de slenger, og går inn for å forsvare sitt politiske syn med nebb og klør.
HØYRE: Altså, å privatisere skolene er ille nok, men når man i tillegg utelukkende slenger dritt, uten noen som helst form for konstruktiv løsningsorientert agenda blir jeg lei. Erna Solberg er så utrolig slitsom når hun bare kritiserer. Høyre et et syteparti som jeg bare forbinder med rolleblandende pampete Friele
KRF: Høyreekstrem den ene dagen, neste dag godvenner med kommunistene. KRF representerer statskirken på sitt værste. De er på midten derfor behøver de bare å mene det de som er størst mener. Gasskraftverk er bare et eksempel. I kommunene styrer de både med frp,høyre,arbeiderpartiet og sv. Et typisk svinge med vinden parti. Personlig er dette et av partiene jeg misliker mest, frp er drittsekker, men det vet alle. Krf er blottet for sjel og ideologisk standpunkt og representerer overhodet ikke verdiene jeg forbinder med et kristent ståsted.
VENSTRE: Tullepartiet; de er knøttsmå, men tyter(maser) som bare det. Ingen i verden vet noe om hva de står for, men det er visst noe med miljø også er de veldig uenig med alle andre. Lars Sponheim er forresten favoritt til å få bildet sitt på min dartskive. Makan til smakløs bygdetulling. Grrr
ARBEIDERPARTIET: Altså, se på miljøpolitikken til arbeiderpartiet; det er jo greit med industri,arbeidsplasser og bedrifter osv, men vi ville jo vært innhyllet i konstant smog om dette partiet fikk det som de ville. De var FOR store, og bærer fremdeles preg av det. Gubbekultur, lite innsyn osv. Og jeg kan ikke tilgi Gro for at hun fikk oss snikinnmeldt i EØS. Ja det også, de er for EU. Talentløst.
SP: Når jeg var liten tass på bøgda hjemme, var vi styrt av Sp, dvs av bønder. Det var helt vanlig å bråke rundt med traktorer på 1 mai, de var jo ikke arbeidere må vite. Maken til overlegent cocky styre av en gjeng maktsyke idioter skal du lete lenge etter. "Her kommer et stort prosjekt, endelig en sjanse for meg til å vise MIN makt i bygda". Slik er det i mange kommuner enda. Men jeg liker hun der lederen, hun virker koslig.
SV: Nå tror sikkert alle at jeg skal skrive masse flott om SV, men jeg må si de har skuffet så mye at det toget er gått. Altså, intern krangling absolutt hele tiden. "Ballo, hold munn, Kristin klarer dette her bra alene". Det må være lov å kreve itt struktur. Kamelsluking er vel også noe av det man må forvente, men jeg kan ikke se at SV har fått noe ut av regjeringen så langt. Det er arbeiderpartiet som styrer, og SV taper i miljøkampen og i helsevesenet. Det blir ikke noe satsing, bare små forandringer.
RV: Lite knøtteparti for idealister. De er liksom så sinna, men så er de ikke sinna. Hva er vitsen med å stille til valg hvis man vil ha revolusjon, hvorfor ikke lage revolusjon istedet. Jeg kjenner tonnevis av radikalere som diskuterer samfunn og engasjement, både skeptiske til demokratiet, og demokratiforkjempere, men gjøre noe; nei det må vi ta opp på møtet først, og så glemmer vi det gjerne på festen etterpå.

GUD, det gjorde godt å få ut. Thanks for tuning in people. Blir forhåpentligvis noen kommentarer til dette

Skole,skulking og takeaway chinese style

Det er ikke ofte jeg savner skolen, det er sjeldent jeg tenker på skolegang uten å prise Gud for at jeg kom igjennom sånn noenlunde. Men her tidligere tok jeg meg selv i å mimre litt. La meg ta deg tilbake til det herrens år 1999. (*Sånn der klirr som når man bytter side på de der disneykassetene med bok*)

På det harde nittitallet var det bare pugging som var godt nok. Jeg innrømmer gjerne at jeg hadde gledet meg til å begynne i 3 klasse på vidregående, for endelig skulle vi studere de virkelig store, kanonene i norsk litteraturhistorie. Min store helt var Bjørneboe(hadde lest noen fantastiske dikt av han, ikke noen bøker), men jeg gledet meg til å stikke hodet ned i støvete bøker av Hamsun,Ibsen, Holberg og Kielland. Min drøm døde etter den første fredagens dobbelttime med vår klasseforstander og norsklærer. Jeg skal ikke slenge dritt om noen her, men la meg si at i mange år lå bla Hamsun øverst på min hatliste. Timene besto av pugging, og av at læreren spurte folk hun visste ikke kunne noe om akkurat det de ikke kunne.(Ikke mer dritt om henne nå Johannessen). Men det triste var at jeg rett og slett ikke åpnet øynene for disse fantastiske verkene og forfatterene; dels fordi jeg ikke forsto dem(hvorfor forstå når man kan pugge), dels fordi jeg hadde mer en nok med å lese antall sider i lekse til neste dag osv. I ettertid har min geniale far og beleste svigerfar penset meg inn på den grønne sti litterært sett, og jeg har sett lyset gjennom tidenes beste bok "Markens grøde".(Les den ignoranter)

Vel, historien går videre ved at jeg begynte å skulke norsktimer. Vi hadde så vidt jeg husker norsk rett etter midttimen, og det gjorde det ikke mindre fristende å skippe faget til fordel for Askims mange pene parker, eller Haugomgrillen med sine ebolabakterier. Men det var et sted som slo dem alle, et kinesisk paradis(tror iaffal det, sånn asiatisk uansett) hvor man fikk kjøpe, samme hvor knegne foreldre man hadde. De serverte alt fra nuddelpakker som de varmet opp til 2,50, til røveren blandt dem alle nemlig chop suey med sursøt saus. Bisetning: Jeg kjøpte engang rekechips med hvitløkssmak der, og ingen ville prate med meg resten av dagen.

Det som ofte skjedde var at da norsktimene begynte, satt jeg på en park i Askim med en Chop Suey, dette var takeaway og jeg kjøpte alltid på lønningsdagen da min far punget ut. Da jeg senere returnerte for andre og mer interesante fag, hendte det at jeg møtte min norsklærer i trappen. Hun sendte meg alltid et av disse "Jeg er ikke sint jeg er skuffet" blikkene. Værre var det den gangen hun leste opp fraværet og sarkastisk bemerket "Du ser ut til å oftest være syk i mine timer du, Kjetil." Andre ville selvsagt latt slikt snakk gå inn på seg, og blitt en patetisk taper som bruker bloggen sin som psykolog, men jeg er som kjent ikke slik. Jeg savner faktisk denne skulkingen. Dropper jeg jobb nå, kan det i ytterste konsekvens bety helseskader. Skipper jeg nå, må andre gjøre min jobb.
Nei takke meg til en Chop Suey på Askims fagre benker, halvt leende av idiotene som akkurat nå satt og pugget Peer Gynt.

Pølse i vaffel

Dette er en mossetradisjon. Pølse i vaffel. Bare på Melløs.

Fra vikipedia:

The city of Vienna traces the lineage of the hot dog to the wienerwurst or Viennese sausage, the city of Frankfurt to the frankfurter wurst, which it claims was invented in the 1480s; the hot dog has also been attributed to Johann Georghehner, a 17th century butcher from the Bavarian city of Coburg who is said to have invented the "dachshund" or "little-dog" sausage and brought it to Frankfurt.

Og om vafler:

The modern waffle has its origins in the wafers—very light thin crisp cakes, baked between wafer-irons—of the Middle Ages. Wafer irons consisted of two metal plates connected by a hinge, with each plate connected to an arm with wooden handles. Some plates had imprinted designs such as a coat-of-arms or landscape, while some had the now-familiar honeycomb/gridiron pattern (there is evidence that in the 14th century only wealthy kitchens would have irons[citation needed]). The iron was placed over a fire, and flipped to cook both sides of the wafer.

Prøv det, ikke annet å gjøre. Møt opp på melløs.

Å få Hilde til å digge bloggen igjen

Tydelig at jeg ikke helt lyktes i å spre det glade budskap her tidligere, og jeg kan jo se at noen syntes 3 innlegg om det var litt mye. Vel, for å få hilde tilbake skal jeg først komme med noen utsagn hun sikkert vil like:

*Jesus er enkli ganske kul
*Det kan bli folk av deg selvom du går på kjemi
*"Im not going home,not really"
*"its good its goooood"

Sånn, til dere andre beklager dette. Nå, immer weiter i prosessen. Se her du hilde:

Skikkelig kule snowboard sko for jenter. PÅ TILBUD. Hvis jeg legger ut et par bilder til av sko, bør min lykke være gjort.

Oi så fine.

Vil gjerne avslutte dette innlegget med å følgende statement: Hilde er rå, Hilde er søt, sist jeg så Hilde, jeg bare nøt(uff for et rim). Hilde er snill, Hilde er vill, jeg ønsker meg nesten en Hilde til.
(Please ikke ditch bloggen min Hilde)

Fotball- En sport for alle. Del 3 Stemningen

Det er noe med det. Fotballpubmennesker med sju åtte halvlitere innabords med røykende pelsdamer på fanget er ikke nydelig. Kommentarer som "Han burde tatt ut den apekatten av en potrøykende minifis, og satt inn solskjær istedet" kvalifiserer heller ikke til nobelpris i litteratur. Men hvis man kommer seg bortenfor dette noe shabby ytre, med øl,vold,og "går-i-fra-kona-hvis-vi-taper-for-dette-møkkalaget"mentaliteten, ser man den ekte fotballfan. Du bør kanskje ikke lete på fotballpuben, men finner du gjengen som samler seg om tippekuponger,ostepop og annendivisjon så vil du se et pulserende meningsytrende samfunn blottet for rasisme,mobbing og kroppsvesker(nesten iallefall). De mest oppegående av oss holder lange foredrag om hvorfor Liverpool slår Sheffield whatever, og tar utfordringen om å ramse opp førsteelevere fra 60tallet med knusende overbevisning, andre sitter svettende og håper på en bombe i kamp 5 hvor Ipswich skal i vanskelig bortemøte med Derby. Det sitter kanskje en stakkar og håper at Leeds skal bli store igjen, og alle er glade og optimistiske de 90 minuttene fotballen ruller.

Og neste uke er vi klare igjen, like sikre på vårt lag. Det er noe med samhold, muligheten til å være nerd, evnen til å ramse opp meningsløsheter blir verdsatt her.
I tillegg har du jo de store stadionene, kampene, nerven Selv var jeg fysisk dårlig og skulket jobb i over en time før Liverpool skulle ut i UEFAcup finale mot Alaves, jeg slo Kristian helseløs da vi slapp dem inn i kampen, og jeg gren mine gledestårer da McAllister entret banen(Vet du ikke hvem det er er det 20 AveMaria). Allikevel ble jeg sett på som en likeverdig neste kamp, jeg ble hyllet, slik er det også på de store stadionene. Visste du feks at på Anfield(spør ikke om du visste hva det er en gang) er det tradisjon at hjemmefansen klapper motstanderenes keeper ut på banen. Fansen hyller hverandre(med unntak av de ekle 1 times kjøring vekk) og stemningen er på topp. Vi avslutter denne serien med et klipp fra nettop Anfield.

Fotball- En sport for alle. Del 2- Kunsten

Dette er en liten mann som heter Maradona(har du ikke hørt om ham er det 30 Ave Maria). Dette målet er kåret til tidenes fineste. Tingen er at fotball ofte er så uutgrunnelig nydelig å se på. Se på balansen her, tempoet, fintene. Tenk litt på hvor mange nivåer denne scoringen fungerer. Tenk litt på hva som ligger bak. Kunst!!!

Dette er "den lille mannen med krøllene". Han skal jeg fortelle Andreas om når han blir stor nok. Igjen. Det er bare å nyte

Dette er Roberto Carlos. Han kommer fra Brasil. Legg merke til hvordan alle og Gud hanselv tror ballen går utenfor, også skrur den inn i mål. Dette er tidenes frispark etter min smak.

Samme om du liker skudd, finter, hodestøt, brasser alt, finnes det i fotballen. Ta et søk på soccer på nettet eller youtube så skjønner du hva jeg mener!!!

Fotball - En sport for alle. Del 1-Statistikk

Fotball; for et herlig ord. Det er noe med en iskald glasscola, ostepop og kone og barn ute av huset. Noe med Shrewsbury- Swindon og 0-0 til pause. Snorke høyt til andre omgang og våkne av en eller annen underfundig måte å si noe ekstremt enkelt på, ofte uttalt av Karl Petter Løken.

Fotball er så mye, det er det som er så facinerende. Nedover i dette innlegget skal jeg få akkurat DEG til å like fotball,hvis du ikke allerede er frelst.
En ting som er fantastisk med fotball er statistikk. Jeg har (som mange vet og irriterer seg over) en tendens til å snakke timevis om statistikk før en fotballkamp. Jeg tok tilogmed med meg en egen mappe til fotball EM med bare det. Greien er at statistikk lages om alt. Du kan selvfølgelig sette deg ned å lese tabeller, målforskjeller osv; da kan du for eksempel ha fått med deg at Brann tidligere i år ledet serien på tross av at de hadde sluppet inn flest mål av alle lagene på tabellen, men du kan også lese statistikk for virkelig å få den store sammenhengen rundt tingene, for virkelig å se hva vi strever etter. Eksempel: Geir Hænes er den mossespilleren med flest kamper for MFK med 569. På andre plass er vår elskede Ole Johny med 529. Dette er noe dagens spillere strekker seg etter. Den kanskje mest kjente mossespilleren Rune Tangen hadde for eksempel ikke mer en ca 250.

Nuvel, slik kan man altså holde på, det er statistikker på alt og jeg vil i denne avdeling nevne en historie om 2 gutter og ei jente som står på Åråsen(Lillestrøm) og ser Strømsgodset får juling. Den ene gutten er mer opptatt av jenta som senere skal bli hans ektefelle(uten nødvendigvis vekt på felle). Denne jenten, (som ville kysse da Powell satt inn 5-1, heldigvis ikke med meg)henger seg opp i Jostein Flos fysiske attributter og kommer så med spørmålet: "Hvilken spiller på landslaget er mest sexy?"
Hennes utkårede finner ikke svar, men jeg kommenterer tørt: "I følge VGs kåring i forkant av EM 2000(dette er altså en gammel historie)ble Håvard Flo kåret til den mest sexy på det norske landslaget med ca 30% av stemmene"
Statistikk finnes om alt

Her er kanksje årets viktigste prosjekt. Darfur. Det er krig, hva mer kan man si. Det her er en Green Day fremførelse av den legendariske John Lennon låten Working class hero.

Ulovligheter

Ja, dette er helt ulovlig. Jeg har lagt ut bilder uten samtykke av personene selv. Jeg kaller dette et slag for ytringsfriheten og håper alle synes jeg er dritkul som legger ut morsomme bilder fra mobiltelefonen min.

Morsomt hvordan ting faller sammen.

Altså, jeg har jo noen lidenskaper. Men av disse er det vel et par tre som kan trekkes frem som noe mer fremme i lyset en andre.(Sende Harry Potter meldinger til Hilde er ikke en av dem) Her vil jeg trekke frem tre av mine store lidenskaper:
Fotball/Liverpool, Musikk/Pink Floyd og gode filmer her representert ved Monthy Pyton.

Det morsomme her er følgende enormt kule link.
Låten Fearless fra Pink Floyds album Meddle går faktisk over i the Kop som synger Youll never walk alone(Liverpools nasjonalhymne eller hva du nå vil kalle det).
I tillegg viser deg seg at det er hundrevis av linker mellom Pink Floyd og Monthy pyton. Bla skal Pink Floyd ha spyttet inn penger i The quest for the whole grail. Mener jeg hørte et interwiev med Graham Chapman (AKA Brian og Kong Arthur) hvor han mener at Monthy Pytons humor er psykadelisk og at alle som liker Python liker Pink Floyd.

Av nerdefacts kan nevnes at George Harrison fra the Beatles også var stor fan av Monthy og senere dannet filmselskapet handmade films som ga ut flere filmer med Python gutta.(Selv har jeg bare sett Privates on Parade med John Cleese som suger).

Valg, tull og FRP

You all saw it coming. Jeg måtte selvfølgelig blogge litt om valget. Aller først må jeg si at dette valget får meg til å tenke mer og mer slik jeg gjorde da jeg var 19/20 og levde glade dager som nyforelsket kommunist. Det er jo så mye tull!!! Så lite seriøsitet og demokrati , den som skriker høyest osv. Jeg har derfor kommet frem til denne meget provoserende listen.

3 gode grunner til å droppe dette parlamentariske liksom demokratitullet:

1) Folk er ikke kompetente til å stemme. Uansett hva FRP forteller dere småbarn, så er ikke alle politiske spørsmål kjempeenkle, det er ikke bare å ta penger fra et stort hull og gjøre alle glade. Selv er jeg omtrent grønn på de fleste lokalpolitiske saker, og innser derfor at jeg virkelig ikke føler meg istand til å avgjøre hvem som best bør styre. Og iallefall ikke i Bergen som jeg vet så lite om lokalpolitikk i. Jeg er like dårlig oppdatert på Bergensk lokalpolitikk som min gamle mormor er på indows vista. Og det er jeg overhodet ikke alene om.

2)Politikere styrer ikke slik de sier. Sagt på en annen måte, de bare juger alle sammen Dette er selvsagt en klisje, men det er faktisk slik at politikere sier mye tull som aldri blir realisert. Dette gjelder også venstresiden, til min store irritasjon. Hvis et parti sier at de vil prøve så godt de kan, men de kommer neppe til å gjøre noe særlig ,for da blir folk så sure, DA skal de få min stemme. Vi kan ikke stemme riktig når alle politikere er uærlige.(Særlig han fjompen i Oslo som snøt på skatten,grrrr)

3) Det politiske systemet i norge er i stor grad basert på to ting. valgdagsmålinger og andre målinger, og debatter. Men hvem er det som får snakke der, jo det er de som skriker høyest og som antatt får mest stemmer ved neste valg, hvorfor ikke la de som har færrest stemmer få uttale seg, slik at vi får høre om dem og. Det er dessuten gjort flere studier som viser at de som stemmer gjerne vil være på det vinnende laget. DVS at man stemmer ofte på de som gjør det bra på målingene, og disse kan som vi vet variere med opptil 5%. DVS at valgresultatet påvirkes lite av hverken parti,sak eller politikere, men av målinger foretatt, og debatter skreket ut. Til slutt her må jo nevnes at noen påvirker jo panelene som blir interwievet til målinger også, men dette er gjerne genuint intereserte mennesker rent politisk sett(inbiller jeg meg da)

Vel, dette var min utblåsning etter valget. De blå vant og da blir jeg som kjent sur, men det er verdt å tenke på det her. Problemet ligger i å komme med et bedre forslag. Den som klarer det kan sende meg en sms

Min egen blogg!!!!

Ja, nå har jeg blitt så fasinert av bloggen til bla Hilde at jeg vil uttale meg jeg og. Skal skrive om alt fra fotball til politikk. Dette blir liksom "The Kjetil you didnt know". Blir konge da. Hvis masse folk skriver kommentarer kommer andre til å tro at jeg er kul. Tenk det a. Så følg med og trykk CTRL D for å bokmarkere. (Hilde du må fordi jeg følger med på bloggen din)