Om å være hypokonder

De siste ukene har ikke vært lette for meg. Det begynte med at jeg ble grådig forkjølet rett før jeg skulle til en ørenesehalsspesialist på sotra. Så kommer jeg dit, han kikker inn i nesa mi og sier følgende: "Du har skeiv nese og er for feit". Nå var det kanskje ikke ordrett sånn han sa det, men jeg mener når du tar 250 kroner for 10 minutters jobb, kan du jo være litt hyggelig. Så der fikk jeg altså henvisning til operasjon på haukeland(for nesa ikke fettet). Er enda overbevist om at den operasjonen kommer til å ta livet av meg. Men så begynte jeg altså å hoste noe så veldig. Helt til jeg brakk meg. Jeg var jo naturligvis overbevist om at dette var KOLS og at jeg derfor hadde bedgrenset tid igjen. Etter å ha skrevet testamentet og sagt ordentlig farvel til Torill og Andreas finner jeg ut at det er bronkitt. Sykemeldt en uke med feber hoste og konstant dødsangst. Når dette legger seg merker jeg kraftig hodepine. Klarer selvfølgelig å overbevise meg selv om at det er svulst og blir igjen enormt nærvøs. I dag er hodepinen borte for det meste men jeg svir noe så veldig i nesa. Må være noe grusomt det også. Det er sannelig ikke lett å være hypokonder!!!