Til høyre her ser du en mann som heter Maurice André. Han spiller (som du også ser) trompet. Da han slo igjennom som klassisk trompetist var det mye tenners gnissel blandt de "etablerte" utøverene og blandt verdens "klassisk musikk presse", fordi Maurice her hadde en egen måte å gjøre ting på. Han tolket stykkene på helt nye måter, ofte til stor irritasjon fra sine kollegaer.
Mange mente han ikke fattet essensen av stykkene, eller at han tok for lett på det. Dette førte igjen til at André ble en hit blandt de mer uetablerte klassiskelskerene, ofte unge mennesker. Det igjen førte til at min far kjøpte seg en plate av Maurice André hvor han spiller Haydn. Dette skjedde en gang på 70 tallet, og omtrent 20,25 år senere fant jeg altså ut om denne fyren. Det som skiller Maurice André fra andre er måten han spiller på. Man kan ikke unngå å bli facinert av innsikten og engasjementet i spillingen. Klarer du å få tilgang på haydns trompetkonserter med André må du for all del IKKE spille vår egen Ole Edvard Antonsen etterpå. Da finner du nemlig ut akkurat hvor mye bedre Maurice er en absolutt ALLE andre.Her spiller han Ave Maria av Bach.
1 kommentar:
Spennende ny serie Kjetil, visste du førøvrig at mannen som i sin tid lagde den fantastiske "Åh vi elska BødøGlimt" sangen var dypt inspirert av Maurice. For meg var dette helt nytt.(må innrømme at det er vage rykter jeg har hørt, men hvis det stemmer er det jo strengt tatt ekstremt fascinerende)
Legg inn en kommentar